Sånn trener vi en redd hund + et hemmelig våpen!

(Innlegget inneholder reklamelenker for sponsede produkter)

Siden vi har delt mye tidligere om Jerseys utfordring med frykt for fremmede mennesker, tenkte vi det var på høy tid med en oppdatering!

Er du ny her, eller vil lese litt mer kan du se her: Når hunden blir redd for mennesker.

Hva er viktig?

Vi har jo snakket litt om det innimellom, hvor vi har nevnt at vi måtte ta en runde med oss selv og spørre: “hva er det som er viktig?” Vel, det er hvertfall ikke viktig for oss å ha en hund som kan kose seg på bytur eller i familieselskap. Så det har vi sluttet å bry oss om i stor grad.

Det som er viktig for oss er at hun klarer å håndtere de få gangene vi er nødt til å putte henne i situasjoner som er skremmende, dvs hos dyrlegen, på lufteturer i urbane strøk når vi kjører langt eller å kunne jobbe på feks kurs eller treninger med andre folk tilstede, for å nevne noen.

Når hun først kommer over kneika med det hun er redd for er hun verdens kuleste. Heldigvis vil vi tørre å påstå at hun er meget uredd og miljøsterk (sett bortifra at det kan finnes folk i miljøer- da knekker hun litt), råkul på trening og verdens søteste vesen når man først har vunnet tilliten hennes.

Vi har trent mye på at folk ikke skal hilse, eller i det hele tatt se på henne! Det er egentlig den største jobben: å oppdra voksne mennesker til å ikke snakke til en supersøt hund! ;) Litt kaotisk er hun da fortsatt til tider, men så lenge hun stoler på oss og at “de skumle” ikke bryr seg med henne, så overser hun de og fokuserer kun på oss.

Naturlig tilskudd

De gangene vi vet vi skal gjøre ting hun er redd for, eller vi må oppsøke situasjoner hun ikke liker gjør vi alltid noen grep på forhånd. Noen husker sikkert vi nevnte at vi pleide å gi et naturlig tilskudd som bidrar til mindre frykt. Dette gikk hun på fast en periode, så prøvde vi helt uten en stund bare for å se den faktisk effekten, altså om vi merket noe forskjell. Og veldig ofte gjorde vi det! Nå har vi gått over til å kun gi det i perioder vi vet det kan bli mye, eller i forkant av spesifikke situasjoner.

Det er en enkel og grei liten tablett som heter Anxitane! Det inneholder noe som heter L-theanin (en nevrologisk aktiv aminosyre) som hjelper til å minske angst og stress hos hund og katt. Samtidig vil det kunne gi økt mental fokus og det virker avslappende uten at dyret blir døsig. Altså, det er ikke som å dope de ned.

Dette kan brukes langvarig ved kronisk stress, eller som vi nå gjør; før de utfordrende situasjonene. (en tablett 12 timer før og en 2 timer før, optimalt sett. Kan gjentas hver 6 time om situasjonen varer lengre)

Andre situasjoner som vi vet mange har glede av dette (Stine er som nevnt dyrepleier og har solgt dette på klinikk i mange år), er feks fyrverkeri, bilkjøring, frykt for lyder ++) Det er jo ikke sånn at dette alene vil være fasit for alle, noen vil fortsatt trenge mye trening for å komme i mål, men dette kan ta brodden av det så treningen blir mye mer effektiv. Andre har faktisk hatt så god effekt at det har løst problemet, så her må man bare prøve seg frem. Det aller verste som kan skje er bare at man ikke merker noe forskjell, så for oss var det uten tvil verdt et forsøk!

To i en

I tillegg, for de som liker å gi litt tyggesnacks som også er sunt for tennene, finnes VeggieDent Zen som også inneholder L-theanin. Noen liker å gi dette når de går fra hunden for eksempel, hos dyrlegen, på kontoret, på flyplassen eller andre steder det kan være gunstig med en tyggesnacks som også hjelper på nervene! :)

Vi har pleid å kjøpe dette gjennom klinikken(e) Stine har jobbet på, da de aller fleste dyreklinikker fører Virbac sine produkter. Har de ikke produktet inne kan man også spørre om de kan bestille. Hvis man vil handle på nett, har som vanlig www.vesoapotek.no dette også.

Den beste trening er den ubevisste

Ellers vil jeg nok en gang trekke frem et smart råd vår oppdretter kom med: “Det er viktig å trene på det uten at de skjønner at det er det man trener på”. Og det kan virkelig ikke stemme bedre med disse sensitive spanielsjelene! Lager man for mye styr ut av saken blir det bare verre. Lokking, smisking, luring og dilling gjør de gjerne bare enda mer oppmerksomme på det, så prøv å holde maska litt og vær litt smart i måten man trener/øver/hva man vil kalle det på.

Vi benytter oss av folk som kommer på besøk ved å la de “ta over” det daglige med hundene. Feks fôring, slippe de ut og ta de inn av hagen osv. Jersey står alltid med STORE øyne og ser ut som hun er overbevist om at DEN MATEN er livsfarlig, forgiftet og full av juks, før hun sniker seg bort og spiser. Så etterhvert, når vedkommende fortsetter å være flink å bare gi mat, si værsågod, gå å sette seg igjen og ikke lage noe mer ut av det…Ja da har hun gitt opp mistenksomheten og skjønt at dette er jo ikke farlig. Enden på visa er stort sett at de blir bestevenner!